Om oss og gården – Fladmark gård

Om oss

Vi liker å drive med mye forskjellig, og det gjør vi her på gården. Vi er begge opprinnelig fra Askim, og flyttet tilbake da vi tok over gården etter Cathrines bestemor i 2019.

Fladmark gård er en idyllisk gård ved bredden av Glomma i Askim, Indre Østfold. Her ønsker vi velkommen til en genuin gårdsopplevelse for alle. Hos oss kan du delta i diverse aktiviteter, fra dyrestell til rolige naturopplevelser. For barna er det alltid spennende å hilse på hønsene og kaninene, mens de voksne ofte lar seg fascinere av våre sjarmerende alpakkaer Kjell-Bjarne & Elling og ikke minst Willy Lama.

Fladmark gård er en sertifisert Inn på tunet-gård med tilrettelagte velferdstjenester. Les mer om dette her: gårdsgledeforalle.no

Gården

Gården skal ha blitt etablert i 1584, og har fra det tidspunktet vært en selvstendig gård. I 1806 kjøpte Peder og Dorthe gården, og har etter det vært i samme familie. Cathrine og familien er 6. generasjon på gården. Gjennom generasjoner har dette vært en klassisk gård på Østlandet med hest, gris, høner og kyr, skog. I 1961 kom den første traktoren til gården, etter Cathrines bestefar initiativ og store glede.

Da Vamma kraftverk ble bygget og Vammasjøen demt opp i 1915, forsvant engene under vann. Minnet lever likevel videre i navnet Engerbukta, som altså gikk fra å være eng til bukt. Mer om det under.

Glomma, fossene og kraften som forandret landskapet

Glomma har alltid grenset til gården: Eng og beite, og vannveien som bandt bygda sammen. Men elvelandskapet her er ikke det samme som for hundre år siden. For Fladmark gård betød det mindre eng og beite.

I århundrene før kraftutbygginga lå gården med strandlinje ned mot Glomma og her gikk det sannsynligvis beitedyr. På den tiden var det en hel rekke naturlige fossefall: Fossumfoss, Kykkelsrudfoss, Vrangefossen med flere. I dag finnes bare Vrangefossen igjen, som en mindre foss der den en gang var et enormt fossefall. Fossen er likevel fortsatt vill, og absolutt ikke ufarlig.

Ved inngangen til 1900-tallet ble fossekrafta en etterspurt vare. Kykkelsrud kraftverk sto ferdig i 1903 som et av Norges eldste. Deretter kjøpte Sam Eydes selskap A/S Vamma Fossekompagni (stiftet 1902) fallrettighetene langs elva, og i 1907 begynte arbeidet med en 480 meter lang betongdam ved Vammafossen. Da demningen ble satt under trykk 12. mars 1915, ble åtte fosser oppdemt til en samlet fallhøyde på 28,5 meter, og et helt elvelandskap forsvant inn i den nye Vammasjøen. For Fladmark gård betød det at eng og beite ble lagt under vann.

I navnet Engerbukta, der gården fortsatt møter elva, lever minnet om de tapte engene videre. Og på sett og vis har historien kommet fullt rundt: i dag er det folk og dyr som igjen finner veien ned til Glomma, på alpakkavandring og fisketurer.

Vil du vite mer? Askim museum og Vamma friluftsmuseum på Vammatoppen forteller historien om kraftutbygginga som gjorde Askim til «storindustriens bygd i Østfold». Og hos Norsk Skogbruksmuseum og DigitaltMuseum ligger billedarkivet fra tømmerfløtinga i Vammasjøen, en hel tidsalder av elvearbeid, dokumentert bilde for bilde.

Hvorfor heter gården Fladmark?

Hvorfor heter gården Fladmark, når terrenget her er alt annet enn flatt? Vi vet ikke, men vi kan gjøre noen antagelser.

Navnet har vært skrevet på mange måter gjennom hundreårene: i folketellinga i 1801 sto bostedet skrevet «Flademarch», i matrikkelen og bygdebøkene for Askim finner vi både Flatmark, Flademark og Fladmark. Gården ble en selvstendig enhet i middelalderen. Og her blir navnet interessant, for «mark» kan i gammel tid romme en dobbeltbetydning:

Skog – gammelnorsk mǫrk betydde opprinnelig skog, ofte nettopp skogsbeltet langs ei grense: utmarka som skilte gården mot naboen eller mot elva. I middelalderen kan navnet altså ha betydd «den flate skogen» med grense mot Glomma.

Eng og åker – seinere, i danskpåvirket skrift og tale fra 1600-tallet, betydde «mark» åpent, dyrket land. For dem som skrev «Flademark» i matrikkelen, var det naturlig å lese navnet som de flate engene langs Glomma.

Det fine er at begge betydningene peker samme vei: mot grenselandet mot elva. Et flatt belte i overgangen mellom gård og Glomma, med skog på den ene sida og enger og beiter på den andre.

For eng-tolkningen taler et stedsnavn vi fortsatt bruker: bukta nedenfor gården heter Engerbukta. Sannsynligvis oppkalt etter engene og beitene som fantes her før Vamma kraftverk sto ferdig i 1915, og vannstanden i Glomma ble endret for godt. Der engene var, er det i dag en stille bukt i Vammasjøen.

Kanskje betyr Fladmark altså: det flate grenselandet mot elva, skogen som sto der, engene som lå der, og navnet som husker begge deler.

Dyrene

Alpakkaer, lama og kasjmirgeiter er fremdeles nytt i norsk dyrehold. Her har de funnet sin plass. Alpakkaene og lamaen kan gå ute i norsk vær hele året, og kasjmirgeitene gjør det samme. Kasjmirgeiter er usedvanlig robuste, og stammer fra fjellstrøkene i Sentralasia. Som alpakka og lama, er geitene bygd for å klare både kulde og tøft vær. Under den fine, dunaktige underullen har geitene et grovt ytre lag som holder regn og snø ute. På Fladmark beiter de i de bratte ravinedalene, og koser seg særlig med hassel og osp. Bikubene står nede mot Glomma, slik elva har gitt gården grunnlag i over 400 år.

Sommerhonningen vår

I ravinedalene ned mot Glomma har elvesedimentene gjennom tusenvis av år bygget opp en leirjord med høy bonitet, altså svært god vekstkraft. Det var dette som ga de gamle slåtteengene, og det er det samme som i dag gir næring til artsrike blomsterenger der biene henter sommerens nektar.

Derfor produserer biene våre det som heter sommerhonning.

Her er den sensoriske beskrivelsen:

Benhvit, flerblomstret honning med tydelig bringebærkarakter. Duften er rund og mild, med et preg av sødme. Hylleblomst-toner og melis i aromaen, typisk for bringebær. Smaken er harmonisk og sødmefull, som i tillegg til bringebærkarakteren har delikate lakrisnoter. I avslutningen er det en behagelig, sitronaktig aroma. Ettersmaken er lang, med en sødme som oppleves svært ren og vedvarende. Silkemyk, nydelig tekstur.

Cecilie Stensrud, honningsensoriker og sertifisert birøkter

Smaken av stedet, bokstavelig talt.